Veien tilbake...

Denne gangen skal ikke bloggen handle om håndarbeid. Jeg vil heller dele med dere gleden jeg føler jeg har fått tilbake og alt det det medfører - for nå har jeg det bra! :)

For halvannet år siden opplevde jeg det som for så mange er uforståelig og dermed uhyre tabubelagt. En må for all del ikke innrømme at en har opplevd dette: Å MØTE VEGGEN! Med alt det det kan medføre av angstanfall, depresjon, utmattethet, humørsvingninger og så videre...

Jeg har vært deprimert. Jeg har hatt angstanfall. Jeg har vært uforutsigbar i humør og jeg har vært sliten og utafor. Med fare for å ta gleden på forskudd; Jeg har hatt mange utfordringer med dette, og jeg har klart det!!!

Uten noen uvurderlige mennesker rundt meg hadde det nok ikke gått så bra, så jeg skylder en STOR TAKK til disse menneskene!! Dere vet hvem dere er: ingen nevnt - ingen glemt! Jeg setter så ufattelig stor pris på hva dere har gjort for meg!!!

Veien har vært lang, og den har vært tøff. Noen mennesker har stått/stilt seg i veien (mer eller mindre bevisst - pga uvitenhet??) Jeg har lært mange lekser om det å se det gode i mennesker, og det å snu det annet kinn til og finne min egen vei. Det har hatt sin pris, men jeg må hele tiden huske på at jeg må sette mine ønsker og behov i fokus, og dernest finne den veien som gir best mulig resultat totalt sett. Men begravet jeg meg i arbeid eller lukker inne følelser på annet vis, bare fordi andre mener det er best - ja, da har jeg tapt.

For meg har det å sette mine verdier og tankemåter foran, vært utrolig befriende. Jeg kan faktisk gjøre det jeg føler jeg trenger å gjøre, og samtidig gi en masse positivt til mine nærmeste og samfunnet. Jeg må bare ikke glemme meg sjøl og bestandig sette andre sine behov foran mine. JEG MÅ PASSE PÅ
MEG SJØL! Ellers har ikke JEG det bra, da får ikke MINE BARN det bra, og heller ikke mine nærmeste.

Jeg har nok såret noen. Jeg har måttet ta valg. Jeg har vernet om min tid og min energi, men det har vært NØDVENDIG for å tilfriskne.

Jeg er et voksent menneske som må ta mine valg, og også ta konsekvensene av mine valg. Og det gjør jeg!

Nå er det slutt på å være 'flink pike' og 'verdensmester'. Jeg jobber med å akseptere at jeg er den jeg er, og jeg er ABSOLUTT BRA NOK! Er du ikke fornøyd, ja da er det DITT PROBLEM!

Takk for all støtte!

Mia :)

Ps - har du noe å kritisere på det jeg skriver: HOLD DET FOR DEG SJØL!!