tirsdag 14. april 2015

Forventninger...

Ofte føler jeg at jeg ikke strekker til. Stort sett hver dag. Jeg føler at de rundt meg har enorme forventninger til meg. Og jeg klarer ikke å leve opp til dem...

Ikke alle forventer alt på én gang, men det er akkurat som at dere mener at jeg må nå i alle fall leve opp til DERES forventninger der og da i alle fall...

Du forventer...

... at jeg alltid er i godt humør - jeg har heller ikke bare gode dager, akkurat sånn som DEG

... at jeg har tid og krefter til å gjøre bare det lille DU ber om - uten tanke for at det kanskje ikke bare er du som ber om noe

... ar jeg alltid er tilgjengelig og imøtekommende - jeg har faktisk behov for litt alenetid jeg også

... at jeg kan mye, så kan svare på alle mulige spørsmål om alt - uten å tenke over at jeg kanskje må bruke en masse energi for å kunne svare på alt det DU og de andre lurer på. Og det er ikke bestandig du liker svaret mitt, men det er IKKE mitt problem. Jeg kan ikke utrette undrer!

... at siden jeg er flink til å lage ting, så må jeg jo lage noe til DEG også - uten tanke for at det ikke bare er du som spør, og at håndarbeid faktisk er ganske tid- og energikrevende. Dersom det ikke skal bli et ork, så må jeg få bruke den tid jeg trenger - DA gir det meg mer energi

... at det er greit å kun ta kontakt når DU trenger noe - ikke ellers

... at det er en selvfølge at jeg alltid er frisk og opplagt - jeg har faktisk vært syk en stund, og er det fremdeles - det tar tid å bli frisk

Jeg er så lei av at alle har så store forventninger til meg. Jeg er bare et menneske jeg også.

Til deres orientering - jeg er nok den som forventer mest av meg sjøl. Jeg har problemer med å si nei når noen ber om noe, for jeg har jo så lyst til å hjelpe. Men min energi strekker bare ikke til - uten at jeg føler jeg får noe positivt igjen for det jeg gjør.

Når jeg ikke føler jeg har nok energi til å komme gjennom min egen hverdag uten at alt er et ork - ja da må jeg bare si STOPP!

Jeg må ta vare på meg selv og mine - dette må være min første prioritet - ellers vet jeg ikke hvor jeg ender...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar